Beslutningsorientert veiledning

Beslutningsorientert veiledning

En gruppebasert veiledningsmetode for alle profesjonelle i daglig arbeid med barn og unge - skoler, barnehager, SFO, barneverninstitusjoner og for studenter i ulike profesjonsstudier.

Behov og nytte.

I skole, barnehager, SFO og institusjoner er det et sentralt og utfordrende tema at yrkesrollene er i endring. En rekke vesentlige samfunnsmessige endringer de siste tiårene har bidratt til å rette fokus på at oppvekstbetingelsene for store barne- og ungdomsgrupper er betydelig endret. I de ulike profesjoner knyttet til arbeid med barn og unge er det en utfordring å kunne bistå i et langt bredere omfang med oppdragelse, sosial læring og omsorg enn tidligere. Dette er endringer i behov hos barn og unge som først og fremst dreier seg om hvordan vi kan øke graden av personlig involvering.

Nøkkelen til å kunne utvikle og endre vår yrkespraksis og vår rolleutforming ligger i praksisnær veiledning. Beslutningsorientert veiledning (BOV) er en metode som fokuserer og reflekterer egen praksis gjennom kollegial respons og refleksjon. Gjennom jevnlig og systematisk praksisveiledning vil mye av den kunnskap som samlet sett ligger i en kollegagruppe kunne utvikles til å bli erkjent og anvendt kunnskap. Totalt sett vil nytte og effekt ligge i økt handlingskompetanse hos den enkelte, og hos gruppa totalt sett. I tillegg, og særdeles vesentlig, gir BOV mulighet for ivaretakelse, anerkjennelse og bekreftelse av den enkelte profesjonelle. Ei viktig side, nettopp med tanke på at utfordringer, stress og frustrasjoner opptrer og skapes i situasjoner hvor den profesjonelle voksne svært ofte er alene.

Hva er den metodiske innfallsvinkelen?

BOV er en veiledningsmetode som er innrettet mot de mange møter med barn og unge en har som profesjonell i hverdagen. Det er i disse uttall av situasjoner en som voksen og profesjonell yrkesutøver blir utfordret, og hvor hver enkelt episode åpner for mange valg, dilemmaer og muligheter.

Det skal treffes en beslutning, og det er kvaliteten på våre beslutninger som er i fokus i denne sammenheng. I øyeblikket har vi kun oss selv, med våre erfaringer - vårt repertoar - vår forståelse og kunnskaper - å by på. Det er nettopp her - i de hverdagslige møter med barna og ungdommene - at mulighetene ligger. Beslutningsprosessen er utgangspunkt for å strukturere, reflektere og forbedre kvaliteten på vår praksis gjennom veiledning med og av kollegaer. Metoden vil kunne brukes av den enkelte til hjelp for egenrefleksjon, for kollegial hjelp til refleksjoner rundt egen praksis i en til en situasjoner, og/eller i mer strukturert gruppeveiledning. Det er imidlertid viktig å understreke at metoden må reflektere både det kortsiktige - umiddelbare - og det langsiktige og planmessige.

Rammeverket for metoden er utviklet av Adrian Ward [A.Ward@uea.ac.uk , se artikkel], University of East Anglia, England (”Opportunity led work”, 2002). Midt-norsk kompetansesenter for atferd (MKA) har utprøvd og tilpasset dette rammeverket til norske forhold både i skoler og i ulike institusjoner siden 1998.

Veiledning i grupper.

Gruppene er å betrakte som refleksjons- og responsgrupper. Den enkelte gruppemedlem må forberede en presentasjon av en hverdagssituasjon i møte med elev/elever. Situasjonen bør være av hverdagslig karakter. De mer dramatiske og uvanlige situasjoner kan også brukes, men vi er opptatt av de gjentagne og vanlige utfordringer lærere har i møte med elev/elever - eller miljøterapeuten i institusjon.(For eksempel elever/barn/ungdom som svarer frekt, kommer for sent til timen, vandrer i klassen, bråker, nekter å stå opp, beina på bordet, springende ut av en situasjon skrikende og nedbrutt, etc.)

Fokus for presentasjonen er beslutningsprosessen. Det vil si at gruppemedlemmene bør forberede en presentasjon som har med seg prosessens ulike elementer (se under). Gruppen gir respons på konkrete presentasjonen.

Faser i beslutningsprosessen.

   1. Observasjon og vurdering. - Dvs. hva du faktisk så/hva skjedde, og hvordan vurderte du situasjonen der og da.

   2. Beslutning. Hva besluttet du, og hva lå til grunn for den beslutning du endte opp med. (innbefatter beslutninger om enten faktisk handling eller om ikke å handle)

   3. Handling. Hva gjorde du og hvordan virket det?

   4. Avslutning/lukking. Hvordan ble situasjonen avsluttet?

Erfaringer med utprøving.

Over de siste årene har vi prøvd ut gruppebasert beslutningsorientert veiledning i ca 30 skoler fra barnetrinn til videregående og i ulike institusjoner/ organisasjoner som jobber med barn og unge. Vi har utviklet ulike implementeringsmodeller tilpasset organisasjoner, skoler og institusjoner. I mindre organisasjoner - hvor veiledningen har omfattet hele personalgruppen - har ekstern faglig veiledning vært en sentral begrunnelse for langsiktig veiledningsbistand over flere år, mens det i skolen er utviklet modeller som tar sikte på at veiledningen etter en periode med ekstern veiledningsstøtte fra MKA - oftest ½ - 1 år - skal kunne gjennomføres kollegialt uten ekstern bistand.

For spørsmål om utprøvingsmodeller, implementeringsstrategier, veiledningsprosess og resultater - er vi velvillig disponibel. For ytterligere faglig innsikt og fordypning i metoden henvises det til siden publikasjoner.