|










 |
|
Skoletilbudet til barn og ungdom i
barneverninstitusjoner
Barn og ungdommer som plasseres i barnevernets
institusjoner er i en særstilling med tanke på rett til
opplæring. For den største andel av denne gruppen(1999 ca.
1.700) er det et opplæringstilbud i grunnskolen som er
aktuelt. Gjennom endringer av skolelovgivninga tidlig på
1990-tallet ble det lagt til rette for en forvaltningsmessig
samordning mellom barnevern og skole. Politikernes
intensjoner var at ansvar for institusjoner og for opplæring
skulle være på samme forvaltningsnivå - det vil si
fylkeskommunene.
Gjennomføring og praksis knyttet til dette ansvaret har
siden 1994 vært et fortløpende, omfattende og utfordrende
fagfelt for oss i MKA. Flere forskningsstudier og prosjekter
er gjennomført, og resultater av dette arbeidet er
publisert i ulike sammenhenger. Dels har vår
fagengasjement vært knyttet til større kvantitative
nasjonale kartleggingsstudier, dels i prosessuelle
kvalitative evalueringsstudier, og dels i langsiktige
utprøvings- og
utviklingsprosjekter.
Vi har dessuten vært sterkt involvert i etableringen og
utviklingen av ulike fylkeskommune nettverk. det eldste i
Sør-Trøndelag ble etablert i 1998. Akershus startet sitt i
2005 og Oppland i 2006. Det siste nettverket vi er involvert
i holder til i nordelen av Rogaland fylke knyttet til
Hollenderhaugen skolesenter i Haugesund. For næremere omtale av
dette arbeidet ,
klikk her
Sentrale problemstillinger og utfordringer velger vi å
presentere kortfattet (for mer omfattende behandling av de
ulike temaer henvises til vår
publikasjonsside) i to hovedområder:
1. Strukturelle, forvaltningsmessige og rettighetsorienterte
problemstillinger: Ulik praksis i fylkeskommunene med hensyn til forvaltningsmessig
ansvar for opplæring mellom offentlige drevne institusjoner
og private drevne institusjoner reiser spørsmål om
likeverdigheten i målgruppens skoletilbud.
Kan skoletilbudet gis i nærskoler eller må tilbudet gis
i særskilte segregerte skoler?
Omfanget av undervisning er for ungdomsskoletrinnet
tretti undervisningstimer i uken. Er dette en rett som er
gjelder for alle elever fra barneverninstitusjoner?
Hvordan sikre de mange og vanskelige overgangene?
Sakkyndighetsansvar, kompetanse og finansiering.
2. Pedagogiske, organisatoriske og samarbeidsorienterte
problemstillinger:
Hvordan utvikle et tilbud som fremmer inkludering i
ordinær skole for elever som viser alvorlig problematferd?
Er tilpasning og selvstendiggjøring et riktig og
realistisk mål for denne målgruppen - også i et
skoleutviklingsperspektiv?
Hvordan etablere og utvikle et tverretatlig og
tverrfaglig samarbeid mellom institusjon,
opplæringsansvarlige og skoler?
Hva med skolens samarbeid med biologiske foreldre?
|
|
|
|