En beskrivelse av et bokprosjekt:
"Det omsorgsfulle barnet"
Vårt utgangspunkt
Barn som viser lite hensiktsmessig atferd i relasjonelle sammenhenger blir av voksne ofte beskrevet til ikke å ha de nødvendige sosiale ferdigheter. Barnas erfaring fra interaksjon med andre barn synes å være preget av mislykkethet, konflikter, utestengelse etc. Vi har ofte lett for å knytte dette til en «ferdighetsmangel» hos de barna som viser uønsket atferd. Dette trenger nødvendigvis ikke være tilfelle - og oftest er det et både og. Det er oftest sannsynlig at det er miljømessige/systemiske variabler som vanskeliggjør tilegnelse av barns sosiale ferdigheter. I tillegg kan det handle vel så mye om at de ikke blir gitt mulighet til å anvende sine ferdigheter som skal til for å bli inkludert i et fellesskap, fordi miljøet inneholder et antall faktorer av ekskluderende karakter. Å forklare barns vanskeligheter med tilpasning til miljøet som omgir det med at det er individet/enkeltbarnet som har manglende sosiale ferdigheter, kan derfor bli en overflatisk og forhastet konklusjon.
En fullstendig forståelse av barnas reelle kompetanse kan ikke utelukkende ta utgangspunkt i den faktiske atferd som framvises, men også i bakenforliggende faktorer hos enkeltindividet samt i systemiske forhold. I dette mener vi bl.a. det er av avgjørende betydning å få innsikt i barnas egne opplevelser av sin mestring og miljøet de er en del av, som et nødvendig tillegg til andre voksengitte opplysninger og fakta vi tolker barnas situasjon ut fra. Fokus i vårt arbeid knyttet til dette prosjektet er bl.a. å øke vår egen forståelse for hvordan barn tenker om, handler og utvikler sin sosiale kompetanse.
Studiet som boka bygger på - en kort beskrivelse.
Studiet bygger på kvalitative intervjuer med barn i alderen 5, 6, og 7 år. I intervjuene ble det benyttet 14 tegninger med en projektiv oppbygging og innretning. Totalt er utvalget 18 barn, med seks i hver aldersgruppe. Utvalget begrunnes ut fra at barn på disse alderstrinnene er på ulike arenaer på dagtid - svært mange 5-åringer mottar barnehagetilbud, mens 6- og 7- åringene mottar skoletilbud. Det vil si at de utvikler seg innenfor ulike kontekstuelle rammer. Et siktemål blir derfor å forsøke å få større forståelse for hvordan ulik kontekst påvirker utviklingen av den sosiale kompetanse. En annen begrunnelse for at vi har valgt å ta utgangspunkt i dette alderstrinnet er ut i fra et forebyggende perspektiv - jo større kunnskap man kan oppnå om barns egen tenkning og atferd på et tidligst mulig tidspunkt, jo lettere vil det være å skape ramme- og utviklingsbetingelser som sannsynliggjør å lykkes med tidlig intervensjon.
Behov for boka - definering av målgruppe.
Både i barnehage og skole etterspørres mer kunnskaper om barns utvikling av sosial kompetanse - spesielt etterspørres tiltak og metoder som kan bidra positivt for det enkelte barn og barnegruppen generelt. Instrumentelle metodeangivelser er i så måte etterspurt, men sannsynligvis er metodisk kunnskap ikke nok for å endre betingelsene for samspill og relasjonsutvikling mellom barn. Det er grunn til å ha en noe avventende holdning til ferdig utarbeidet treningsprogram for utvikling av sosial kompetanse med forklaringer og anvisninger for hvordan man skal «trene» barna. Forskning dokumenterer at det kan være riktig å ha en skeptisk holdning til det. Evaluering av tiltak der innholdet i hovedsak er «trening» av ferdigheter, viser få signifikante forbedringer på hensiktsmessig atferd. I noen forsøk rapporteres det imidlertid om kortvarige forbedringer, mens det i liten grad kan dokumenteres langtidsvirkninger. Effektiv påvirkning av samspillsbetingelsene og reell utvikling av barns sosiale kompetanse kan sannsynligvis ikke skje uten at vi får større kunnskap om hvordan barn tenker, handler og utvikler sine sosiale kompetanse, samt viten og erkjennelse om de systemiske faktorer (som voksenrollen, samarbeidsforhold mellom de voksne, ledelse ved enheten, strukturer og organisering ved enhetene, etc.). Konkret betyr dette, at en er kommet lengst i det å utvikle instrumentelle design/metodeanvisninger, men er kommet kortere kunnskapsmessig i å forstå hvordan systemiske variabler påvirker sosial kompetanseutvikling. Sist, men ikke minst, vet vi alt for lite om barns egne refleksjoner og synspunkter for hva som er sentralt i det å utvikle sosial kompetanse. Vårt bokprosjekt tar som tidligere nevnt utgangspunkt i det sistnevnte.(Se forøvrig vedlagte introduksjon til boka) Når det gjelder annen litteratur på markedet vises det til vedlegg.
Avsluttende kommentar.
Intensjonen med vårt arbeid er å gå utover voksenperspektivet, ettersom vi i så stor grad inkluderer barna. Vi tror at informasjon fra barn vil virke nyanserende på den voksne forståelse av hvordan barns atferd blir som den blir. Det synes for oss svært viktig å få ta del i den kunnskapen barn selv sitter inne med om sine egne ferdigheter, samt deres forventninger til hva andre barn mester, betydningen av vennskap og jevnalderrelasjon, og hvilken rolle voksne har i ulike samhandlingssituasjoner. Ved inkludering av barn som informanter oppnås etter vårt skjønn en mye større og nødvendig informasjonsbredde, som gjør oss voksne dyktigere i å legge til rette for, og ikke minst forstå, hva som er sentralt og viktig for barn i sin egen søken etter å bli sosialt kompetente.
Tilbake