Pedagogisk analyse og refleksjon

MKA har lang erfaring i å arbeide med å bruke ulike veiledningsmetoder for å utvikle de profesjonelles bevissthet og praksis gjennom analyse og refleksjon. Det er i første rekke beslutningsorientert veiledning (BOV) og analysemodellen som vi benytter som redskap.

Beslutningsorientert veiledning:  

    • Beslutningsorientert veiledning (BOV) er en veiledningsmetode som er innrettet mot de mange møter med barn og unge en har som profesjonell i hverdagen. Det er i disse situasjoner den voksne  og profesjonelle yrkesutøver blir utfordret, og hvor hver enkelt episode åpner for mange valg, dilemmaer og muligheter. Det skal treffes en beslutning, og det er kvaliteten på våre beslutninger som er i fokus i denne sammenheng. I øyeblikket har vi kun oss selv, med våre erfaringer – vårt repertoar – vår forståelse og kunnskaper – å by på. Det er nettopp her – i de hverdagslige møter med barna og ungdommene – at mulighetene ligger. Beslutningsprosessen er utgangspunkt for å strukturere, reflektere og forbedre kvaliteten på vår praksis gjennom veiledning av kollegaer. Metoden vil kunne brukes av den enkelte til hjelp for egenrefleksjon, for kollegial hjelp til refleksjoner rundt egen praksis i en til en situasjoner, og/eller i mer strukturert gruppeveiledning. Det er imidlertid viktig å understreke at metoden må reflektere både det kortsiktige – umiddelbare – og det langsiktige og planmessige.

      Rammeverket for metoden er utviklet av Adrian Ward fra England .Opportunity Led Work, Adrian_Ward .

      Midt-Norsk Kompetansesenter for Atferd har  utviklet og tilpasset dette rammeverket til norske forhold både i skoler og i ulike institusjoner siden 1998. Les Artikkel om Beslutningsorientert veiledning

      Veiledning i grupper.

      Gruppene er å betrakte som refleksjons- og responsgrupper. Den enkelte gruppemedlem må forberede en presentasjon av en hverdagssituasjon i møte med elev/elever. Situasjonen bør være av hverdagslig karakter. De mer dramatiske og uvanlige situasjoner kan også brukes, men vi er opptatt av de gjentagende og vanlige utfordringer ansatte i skole og institusjon har i møte med barn og ungdom.(For eksempel elever/barn/ungdom som svarer frekt, kommer for sent til timen eller til innetider, vandrer i klassen, bråker, nekter å høre etter voksne,  springer ut av en situasjon skrikende og nedbrutt, eller elever/barn som er vanskelig å nå inn til, som trkker seg unna eller er direkte avvisende, etc.) Fokus for presentasjonen er beslutningsprosessen. Det vil si at gruppemedlemmene bør forberede en presentasjon som har med seg prosessens ulike elementer (se under). Gruppen gir respons på den konkrete presentasjonen.

      Faser i beslutningsprosessen.

      • Observasjon og vurdering. – Dvs. hva du faktisk så/hva skjedde, og hvordan vurderte du situasjonen der og da.
      • Beslutning. Hva besluttet du, og hva lå til grunn for den beslutning du endte opp med.(innbefatter beslutninger om  enten faktisk handling eller om ikke å handle)
      • Handling. Hva gjorde du og hvordan virket det?
      • Avslutning/lukking. Hvordan ble situasjonen avsluttet?

       

  • Analysemodellen:

    Analysemodellen er hentet fra LP modellen som er et skoleprogram utviklet av Thomas Nordahl (2005,2012) ved Høgskolen i Innlandet  i samarbeid med Lillegården kompetansesenter, nå Læringsmiljøsenteret.

    Vi benytter modellen mye på samme måte som i dette programmet, men det innebærer ingen implementering av helheten i programmet.

    Vi bruker modellen som et analyseredskap i kollegial refleksjon og veiledning. Det er en metode for å analysere og kartlegge atferds- og læringsproblemer i den praktiske hverdagen i skole og barnehage. Målet er at de involverte skal få en forståelse av hva som utløser, påvirker og opprettholder atferdsproblemer i skole eller barnehage. På bakgrunn av denne analysen utarbeider man forslag til tiltak  og iverksetter og prøver ut disse.

    Arne Tveit er medforfatter av en bok «Samhandling mellom skole og PPT»  (Moen og Tveit 2012) som beskriver et forskningsarbeid som ble gjennomført i to kommuner på Sunnmøre som viser hvordan analysemodellen på en hensiktsmessig måte ble tatt i bruk som et redskap for å styrke samhandlingen mellom PP-tjenesten og skolene i kommunene.